Pasientinformasjon – Odontofobi

Hva er tannlegeskrekk?

I de alvorligste tilfellene, innebærer tannlegeskrekk at en helt unngår tannbehandling. Det betyr at uansett smerter, problemer med spising, utseende eller annet – så oppsøkes ikke tannlege.

Noen mennesker med tannlegeskrekk klarer å gå til tannlegen, men da under svært stor påkjenning.

Enkelte pasienter er redd spesielle deler av tannbehandlingen, eks. boring, sprøyter, lukt eller lyd. Andre forteller at de ikke kan skille ut spesielle ting de er redd – de er redd hele situasjonen.

Felles er ofte en redsel for å bli utsatt for smertefulle opplevelser som en ikke har kontroll over.

Det er ikke uvanlig at mennesker med tannlegeskrekk unngår situasjoner der det blir snakk om tannleger eller tannbehandling, eller situasjoner der de står overfor ting som minner dem om tannlegen. For eksempel kan det være en stor påkjenning for en forelder med tannlegeskrekk å skulle følge barnet sitt til tannlegen.

Hvor vanlig er tannlegeskrekk?

Undersøkelser viser at 5 til10% av den voksne befolkningen i Norge unnlater å søke regelmessig tannbehandling pga. angst. Det betyr at det i Norge finnes 70.000-100.000 mennesker som ikke går til tannlegen fordi de sliter med angst.

Tannlegeskrekkens onde sirkel

Tannlegeskrekken gjør ofte at en kommer inn i en ond sirkel. Fordi en er så redd, unngåes tannbehandling, noe som ofte fører til dårligere tenner og et stort behandlingsbehov. Ikke sjelden medfører dette smerter og problemer med tygging. Mennesker med tannlegeskrekk har som oftest meget god innsikt i sin egen situasjon, og de skammer seg ofte over den.

Men tannlegeskrekken, eller angsten blir sjelden mindre av at en er oppmerksom på sitt eget nederlag. Når en har unngått tannlegebehandling lenge, er det vanlig at en også blir redd for å få vite de dårlige nyhetene – spesielt hvor mange hull man har, hva som må gjøres, og hvor mye det koster. På denne måten blir mange fanget i en ond sirkel.

Hva kommer tannlegeskrekk av?

Mer enn 70% av de som lider av tannlegeskrekk kan fortelle om negative erfaringer hos tannlegen, som oftest da de var barn. Selv om innholdet i erfaringene kan variere, har de ofte to ting til felles: Smerte eller stort ubehag – og de har følt at de ikke har hatt kontroll over situasjonen.

Faktisk er det slik at selv om smertefulle erfaringer i seg selv kan disponere for tannlegeskrekk, øker sannsynligheten for å utvikle problemer drastisk dersom en også føler at en har manglet kontroll.
Det samme gjelder for kontrolltapet: I seg selv kan også dette disponere for tannlegeskrekk, men sannsynligheten for at én slik negativ erfaring skal utvikle seg til tannlegeskrekk, øker drastisk dersom den også har vært smertefull.

Men det er også mennesker som lider av tannlegeskrekk som forteller at de egentlig aldri har opplevd noe negativt hos tannlegen. – de har bare alltid vært redde. Noen kan fortelle om foreldre eller søsken som var redde, andre om medlever som kom med grufulle historier fra tannlegen.

For andre igjen, føyer tannlegeskrekken seg inn i et bilde av flere angstlidelser.

Hva kan gjøres?

Tannlegeskrekk kan behandles. Felles for de virksomme behandlingene er at pasienten på en kontrollert måte får hjelp til å utsette seg for de situasjonene som fryktes. Tannlege, eventuelt i samarbeid med psykolog, lager en plan for hvordan dette skal foregå. En vanlig tannbehandling brytes opp i små biter eller trappetrinn som hvert skal beherskes før en går videre. God behandling vektlegger at pasienten skal få oppleve kontroll og mestring. Det endelige behandlingsmålet er at pasienten skal kunne gå til vanlig tannlege og mestre vanlig tannbehandling. Ofte vil dette målet kunne nås etter 5-7 behandlingstimer.

Kan de pårørende gjøre noe?
Kunnskap om hva tannlegeskrekk innebærer, er første steget til god hjelp. Husk: Den som lider av dette, vet selv utmerket godt at han eller hun burde gå til tannlegen. Hjelp til å ta kontakt med en tannlege som kan og vil behandle tannlegeskrekk, kan være det som skal til for å kunne bryte den vonde sirkelen. Det er ikke uvanlig at den første kontakten etter mange års unngåelse av tannbehandling, tas av en nær slektning eller venn. Det er viktig å gi støtte og oppmuntring til å gjøre noe med tilstanden, uten å legge sten til byrden ved å bebreide.

Nofobi

Norsk forening for odontofobi

Vil du melde deg inn i NOFOBI, send en mail til kasserer Maren Agdal på epost: maren.agdal@bkkfiber.no

©

Følg oss på facebook